Metallstemplingsformer for LPG-håndtak og baser

Maskineringsytelse er et nøkkelkriterium i mekanisk prosessering, og metalliske og ikke-metalliske materialer viser betydelige atferdsforskjeller under skjæreoperasjoner. Metalliske materialer har generelt utmerket plastisitet og seighet. Når de kuttes, deformeres arbeidsstykkematerialer kontinuerlig og danner jevne spon under verktøyhandling, noe som gir stabile skjæretilstander og jevn verktøybelastning. Dette muliggjør effektive konvensjonelle maskineringsprosesser som dreiing og fresing ved bruk av standard verktøy og prosessparametere. For eksempel kan typiske metalliske materialer inkludert stål og aluminiumslegeringer oppnå en optimal balanse mellom maskineringseffektivitet og verktøyets levetid under konvensjonelle skjæreforhold.

I motsetning til dette viser ikke-metalliske materialer fundamentalt forskjellige skjæreegenskaper. De fleste ikke-metalliske materialer har lav plastisitet og høy sprøhet, som har en tendens til å produsere diskontinuerlige fragmenterte spon under kutting. Mange ikke-metalliske materialer er også varme-følsomme. Feil temperaturkontroll under bearbeiding fører lett til at materialet mykner, smelter og til og med ablasjon. Ved maskinering av ingeniørplast, for eksempel, genererer for høy skjærehastighet betydelig friksjonsvarme, noe som resulterer i at emnet fester seg på verktøyets overflater. Dette forringer maskineringsnøyaktigheten og akselererer verktøyslitasjen. Slike egenskaper skiller seg sterkt fra den stabile skjæreytelsen til metaller, som ytterligere gjenspeiler de iboende maskineringsforskjellene mellom metalliske og ikke{10}}metalliske materialer.

Skjæreverktøy er kjernekomponenter i mekanisk maskinering. De divergerende prosessegenskapene til metalliske og ikke{1}}metalliske materialer bestemmer direkte forskjellene i verktøymateriale, strukturell design og utvalgskriterier. Metalliske materialer dekker et bredt hardhetsområde, fra aluminiumslegeringer med lav-styrke til legeringsstål med høy-hardhet, som stiller klare krav til verktøyets hardhet, slitestyrke og termisk stabilitet. Karbidverktøy, høyhastighetsstålverktøy og belagte verktøy brukes ofte til metallbearbeiding. Disse verktøyene gir tilstrekkelig hardhet og seighet til å motstå kuttestøt og friksjonsbelastninger, og sikrer dermed høy maskineringseffektivitet og pålitelig verktøyholdbarhet. Spesielt kan belagte verktøy effektivt forbedre termisk motstand og redusere slitasje under bearbeiding av metaller med høy-hardhet, godt tilpasset skjæreegenskapene til metalliske arbeidsstykker.

Ikke desto mindre avhenger valg av verktøy for ikke-metalliske materialer strengt tatt av de iboende egenskapene til målarbeidsstykker. For sprø ikke-metalliske materialer som keramikk og glass, må skjæreverktøy ha høy skarphet og lav skjærekraft. Diamantverktøy og ultra-skjæreverktøy er mye brukt for å forhindre brudd på arbeidsstykket forårsaket av overdreven skjæremotstand. For varme-sensitive ikke-metalliske materialer som plast og gummi, prioriterer verktøydesign og valg varmeavledning, for å redusere skjærevarmeakkumulering og unngå termisk deformasjon eller materialablasjon. En slik feiltilpasset verktøytilpasning skiller ytterligere maskineringsegenskapene mellom metalliske og ikke-metalliske materialer. Feil verktøyvalg vil ikke bare kompromittere maskinkvaliteten, men kan også føre til fullstendig prosesseringssvikt.