LPG-sylindermetallstempling, én-stempling

I. Vanlige muggfeilmoduser

(I) Slitasjesvikt

1. Manifestasjoner: Under drift opplever formene gradvis slitasje på grunn av relativ bevegelse med emner, arbeidsstykker eller andre gjenstander. Denne slitasjen kan vise seg som riper, skrubbsår eller slitasje. For eksempel, i stansedyser, fører hyppig friksjon mellom stansen og dysen til kantslitasje, noe som påvirker dimensjonsnøyaktigheten og overflatekvaliteten til de stemplede delene.

2. Påvirkningsfaktorer

Materialhardhet: Hardheten til formmaterialet påvirker direkte slitestyrken. Materialer med lavere hardhet slites lettere under friksjon.

Overflateruhet: Jo større overflateruhet, jo høyere friksjonskoeffisient, og jo mer alvorlig slitasje.

Smøreforhold: God smøring kan effektivt redusere friksjon og redusere slitasje. Mangel på smøring eller feil valg av smøremiddel vil akselerere formslitasje.

(II) Deformasjonssvikt

1. Manifestasjoner: Under bruk blir støpeformer utsatt for høye temperaturer, høye trykk og mekaniske belastninger, noe som forårsaker endringer i form og størrelse, som fører til funksjonsfeil. Vanlige deformasjonsmoduser inkluderer bøying, vridning og vridning. For eksempel, i sprøytestøper, når smeltet plast injiseres inn i hulrommet, genereres betydelig trykk. Hvis formens styrke og stivhet er utilstrekkelig, kan deformasjon oppstå, noe som fører til problemer som flash og dimensjonsavvik i plastproduktet.

(II) Deformasjonssvikt

1. Manifestasjoner: Under bruk blir støpeformer utsatt for høye temperaturer, høye trykk og mekaniske belastninger, noe som forårsaker endringer i form og størrelse, som fører til funksjonsfeil. Vanlige deformasjonsmoduser inkluderer bøying, vridning og vridning. For eksempel, i sprøytestøper, når smeltet plast injiseres inn i hulrommet, genereres betydelig trykk. Hvis formens styrke og stivhet er utilstrekkelig, kan deformasjon oppstå, noe som fører til problemer som flash og dimensjonsavvik i plastproduktet.

2. Påvirkningsfaktorer
Formstrukturdesign: En urimelig strukturell utforming kan forårsake overdreven lokal belastning på formen, noe som resulterer i deformasjon. For eksempel kan ujevn formveggtykkelse og feil plassering av forsterkende ribber redusere formens stivhet.

Varmebehandlingsprosess: Feil varmebehandling kan endre mikrostrukturen og egenskapene til formmaterialet, og påvirke dets motstand mot deformasjon. For eksempel kan for høye eller lave bråkjølingstemperaturer og utilstrekkelig herding forårsake muggdeformasjon under bruk.

(III) Tretthetssvikt

1. Manifestasjoner
Ved gjentatte laste- og losseprosesser oppstår spenningskonsentrasjon inne i formen. Med økende syklusantall kan sprekker starte ved spenningskonsentrasjonspunkter og gradvis forplante seg, og til slutt føre til muggbrudd. Tretthetssvikt oppstår vanligvis i deler som utsettes for vekslende belastninger, slik som arbeidsdelene til strekkdyser og bøyedyser.

2. Påvirkningsfaktorer
Materialseighet: Materialseighet er en av nøkkelfaktorene som påvirker utmattelsestiden. Materialer med dårlig seighet er mer utsatt for sprekker under syklisk belastning.

Overflatekvalitet: Overflatefeil (som riper, mikrosprekker osv.) øker spenningskonsentrasjonen og reduserer utmattelsesstyrken til formen.

(IV) Korrosjonssvikt

1. Manifestasjoner: I arbeidsmiljøet kan muggsopp bli korrodert av kjemiske medier, noe som fører til overflaterust og korrosjon, som igjen påvirker formens ytelse og levetid. Korrosjonssvikt manifesterer seg hovedsakelig som gropkorrosjon, jevn korrosjon og spenningskorrosjon. For eksempel er muggoverflater utsatt for korrosjon i fuktige omgivelser eller når de er i kontakt med etsende væsker.

2. Påvirkningsfaktorer
Miljømedier: Ulike arbeidsmiljøer inneholder ulike kjemiske stoffer, som har varierende korrosivitet for muggsopp. For eksempel er muggsopp mer utsatt for korrosjon i miljøer som inneholder syrer, alkalier og salter.

Materialets korrosjonsbestandighet: Den kjemiske sammensetningen og mikrostrukturen til formmaterialet bestemmer korrosjonsbestandigheten. Noen metalliske materialer har god korrosjonsbestandighet, mens andre lett korroderes.