Kjøkkenvask i rustfritt stål dyptegningsmatris

For å løse problemet med "hvor mye maskineringsgodtgjørelse skal være igjen for å unngå materialavfall," må vi først identifisere kjernefaktorene som påvirker maskineringsgodtgjørelsen. Maskineringsgodtgjørelsen for bearbeidede deler er ikke en fast verdi; det er nært knyttet til produksjonspresisjonen til emnet, den strukturelle kompleksiteten til delen, presisjonskravene til maskineringsprosessen, ytelsen til verktøymaskinen og skjæreevnen til skjæreverktøyet. For eksempel har emner produsert ved hjelp av presisjonsstøpe- eller smiprosesser lav overflateruhet og små dimensjonsfeil, noe som krever mye lavere maskineringstillegg enn vanlige støpte emner. For maskinerte deler med komplekse strukturer, buede overflater eller dype hull, må maskineringstillegget vurderes mer nøyaktig for å sikre dimensjonsnøyaktighet og overflatekvalitet i alle deler. Bare ved å vurdere disse faktorene grundig kan vi legge grunnlaget for vitenskapelig fastsettelse av bearbeidingsgodtgjørelsen, unngå urimelige tillatelser på grunn av blindestimering, og forhindre materialavfall fra kilden.

Vitenskapelig beregning av maskineringsgodtgjørelsen er kjerneveien for å løse problemet med "hvor mye maskineringsgodtgjørelse som skal være igjen for å unngå materialavfall." I praksis inkluderer vanlige beregningsmetoder empirisk estimering, korrigering av tabelloppslag og analytisk beregning. Empirisk estimering er avhengig av praktisk erfaring fra seniorteknikere. Selv om den raskt kan gi en rekkevidde for kvoten, påvirkes nøyaktigheten betydelig av individuell erfaring og er vanskelig å tilpasse til komplekse eller nye maskinerte deler. Tabelloppslagskorrigering refererer til standardgodtgjørelser i maskineringsmanualer og justerer dem i henhold til spesifikke maskineringsforhold. Denne metoden kombinerer praktisk og nøyaktighet og er den mest brukte i bransjen. Analytisk beregning beregner nøyaktig parametere som emnedimensjonale feil, overflatedefektlagtykkelse og klemfeil for å utlede den teoretiske bearbeidingsgodtgjørelsen. Dette blir deretter korrigert basert på faktiske maskineringsforhold, maksimerer den nøyaktige kontrollen av kvoten og tar effektivt opp kjernespørsmålet "hvor mye maskineringsgodtgjørelse som skal være igjen uten å sløse med materiale", for å sikre at hver kvote er helt riktig, verken overflødig eller utilstrekkelig.

Optimalisering av maskineringsprosessen og teknikkene er avgjørende for å sikre implementeringen av "hvor mye maskineringsgodtgjørelse som skal være igjen uten å sløse materiale." Selv med et rimelig bearbeidingsgodtgjørelse bestemt, kan en urimelig bearbeidingsprosess eller feilaktige prosessparametere fortsatt føre til bortkastet kvote. På den ene siden, ved å optimalisere tilkoblingen av bearbeidingsprosesser og ta i bruk en prosessmodus som skiller grovbearbeiding og etterbehandling, fjerner grovbearbeidingstrinnet raskt det meste av kvoten, mens etterbehandlingstrinnet nøyaktig kontrollerer mengden kvote som fjernes, noe som kan sikre maskineringseffektivitet og unngå overdreven forbruk av kvoter. På den annen side, i henhold til materialet og tilskuddet til de maskinerte delene, er verktøytypen, skjæreparameterne og klemmemetoden rimelig valgt for å redusere kvotetapet forårsaket av overdreven skjærekraft og klemdeformasjon, slik at den reserverte bearbeidingsgodtgjørelsen fullt ut kan tjene delen som dannes, virkelig oppnå målet om å ikke sløse med materiale, og praktisk talt å tillate hvor mye masen som er igjen i maskinen for å unngå å legge igjen maskinen. sløsing med materiale".